dans le dictionnaire PONS
re-pōnō <pōnere, posuī, positum [o. (synk.) postum] >
1.
2. auch übtr
4. poet auch übtr
6. nicht klass.
8. (etw. an den früheren Ort)
9. poet; nachkl.
12.
15. übtr
| repōnō |
|---|
| repōnis |
| repōnit |
| repōnimus |
| repōnitis |
| repōnunt |
| repōnam |
|---|
| repōnās |
| repōnat |
| repōnāmus |
| repōnātis |
| repōnant |
| repōnebam |
|---|
| repōnebās |
| repōnebat |
| repōnebāmus |
| repōnebātis |
| repōnebant |
| repōnerem |
|---|
| repōnerēs |
| repōneret |
| repōnerēmus |
| repōnerētis |
| repōnerent |