dans le dictionnaire PONS
ē-metō <ēmetere, –, ēmessum> Hor.
- emeto
-
| ēmetō |
|---|
| ēmetis |
| ēmetit |
| ēmetimus |
| ēmetitis |
| ēmetunt |
| ēmetam |
|---|
| ēmetās |
| ēmetat |
| ēmetāmus |
| ēmetātis |
| ēmetant |
| ēmetebam |
|---|
| ēmetebās |
| ēmetebat |
| ēmetebāmus |
| ēmetebātis |
| ēmetebant |
| ēmeterem |
|---|
| ēmeterēs |
| ēmeteret |
| ēmeterēmus |
| ēmeterētis |
| ēmeterent |