dans le dictionnaire PONS
ex·ist [ɪgˈzɪst, egˈ-] VERBE intr
1. exist (be):
- exist
-
- exist
-
2. exist:
I. pre-ex·ist [ˌpri:ɪgˈzɪst] form VERBE intr
- pre-exist
-
- pre-exist PHILOS, RÉLIG
- präexistieren spéc
II. pre-ex·ist [ˌpri:ɪgˈzɪst] form VERBE trans
-
- jdm/etw vorausgehen
| I | exist |
|---|---|
| you | exist |
| he/she/it | exists |
| we | exist |
| you | exist |
| they | exist |
| I | existed |
|---|---|
| you | existed |
| he/she/it | existed |
| we | existed |
| you | existed |
| they | existed |
| I | have | existed |
|---|---|---|
| you | have | existed |
| he/she/it | has | existed |
| we | have | existed |
| you | have | existed |
| they | have | existed |
| I | had | existed |
|---|---|---|
| you | had | existed |
| he/she/it | had | existed |
| we | had | existed |
| you | had | existed |
| they | had | existed |